«Vi kommuniserer så dårlig,- det er som om vi ikke snakker samme språk. Det er som om hun vil misforstå og stenge meg ute». Per er frustrert, oppgitt over arbeidskollegaen der han sitter i stolen på mitt kontor.
«Jeg får ikke gjort jobben min skikkelig, sier han og reiser seg. Jeg blir ineffektiv og demotivert. Han setter seg langsomt ned, ser ned i gulvet og sier: «Det er gått så langt at jeg gruer meg for å gå på jobb. Jeg kommer til å bli syk av dette hvis vi ikke finner en løsning»
Per sitter igjen på mitt kontor og øser ut sin frustrasjon. Han bruker opp min arbeidstid, min energi, og jeg er trolig ikke den første som har fått høre dette i dag. Per må avreagere før han klarer å ta fatt på arbeidsoppgavene. Jeg lytter. Jeg ser at dette er tøft for han. Per er en dyktig medarbeider og en ressurs for virksomheten. Han vil så vel, samtidig tror jeg at arbeidskollegaen ikke ønsker denne situasjonen mer enn Per. De er bare forskjellige mennesker, med forskjellig kommunikasjon og forskjellig fagkompetanse som trenger å jobbe sammen for å skape det beste resultatet for prosjektet. Det skaper et dårlig og ineffektivt arbeidsmiljø. Flere dyktige medarbeidere snakker om å bytte jobb.
Denne situasjonen er altfor kjent i norsk næringsliv. Etter å ha vært leder og arbeidskollega i mange år har jeg sett hva slett kommunikasjon kan føre til av tap for den enkelte, tap for bedriften og til slutt tap for den norske stat.
Folketrygdens estimerte kostnad for sykefraværet i 2014 er kr. 38,2 milliarder kroner. For bedriften er kostnaden estimert til kr. 2800 per ansatt per dag. 16 dagers sykefravær tilsvarer 44. 800 kroner. I tillegg er det et tap av kreativ og innovative ressurser for bedriften. Å få en ny medarbeider opp til full kapasitet er beregnet til opptil to årslønner. Regnestykket er enkelt. Det lønner seg å investere i forebygging og motivasjon.
Dette ønsket jeg å gjøre noe med. Jeg ønsket å bidra til å redusere sykefravær og kostnader. Siden jeg hadde jobbet med kommunikasjon i mange år og har den nødvendige forretningsforståelsen, tenkte jeg at her kan jeg gjøre en viktig jobb. Etter enda mer utdannelse og lesing av utallige bøker, utviklet jeg mine konsepter for klok kommunikasjon. De bygger på kommunikasjonsteknikker, metaltrening og praktiske øvelser. Læring må gjentas for at vaner skal endres.
Firmanavnet ble da naturlig nok, Klokt sagt. Vi må kommunisere klokt med tanke på at hver enkelt medarbeider skal oppfatte budskapet slik det var tiltenkt. Det krever kunsten å kunne kommunisere forskjellige med forskjellige mennesker. Vi må snakke et språk som skaper tillitt, arbeidslyst og resultater hos den enkelte. Selv i den vanskelige samtale er dette langt på vei mulig. «Det er ikke hva vi sier, men måten vi sier det på.» Ansatte ønsker klare mål og forventninger.
Firmanavnet var på plass. Jeg trengte et slagord. Jeg ønsket å få frem verdien det er i klok kommunikasjon både internt og eksternt for bedriften. Det er verdifullt for bedriftskulturen og salgsutviklingen. En dag da jeg drev med mentaltrening og visualisering, så jeg plutselig en skinnende gullkule for meg. Den strålte,- av energi og motivasjon. «Å ja, selvfølgelig, klok kommunikasjon er gull verdt.» Klok kommunikasjon er gull verdt på mange områder: For å forebygge og redusere sykefravær, mer effektiv saksbehandling, implementering av strategier, booke salgsmøter eller skape en vinnerkultur. Resultatet ble Klokt sagt,- gull verdt med en gullkule i logoen for best ledelse, best arbeidsmiljø og best resultat.
Firmaets verdier ble Respekt – Kvalitet – Energi – Glede. Respekt for andre menneskers opplevelse og «sannhet». Kvalitet fordi opplæringen er bygget på forskning satt ut i praksis. Energi for kraft og fremgang. Glede for motivasjon og inspirasjon. Disse verdiene er grunnlaget for alle Klokt sagts konsepter, opplæring og trening.
Firmaet ble opprettet i mars 2013. Siden den gang er konsepter utarbeidet og undervist til inspirasjon og glede.
Å mestre og justere kommunikasjonen etter forskjellige mennesker,- er alltid gull verdt.